Utestemmen og ubestemmeligheten

I etterpåklokskapens lys og etter å ha lest følgende kvalifiserte mening om før nevnte konsert er jeg tilbøyelig til å være enig i at Wainwright lot utestemmen få dominere i vel stor grad. Jeg holdt med andre ord på min egen mening i akkurat et halvt døgn. Det har langtfra noe med ryggrad å gjøre. Jeg velger å kalle det styrken i det bedre argument.

Staselige Martha

Can we get to shots of tequila on stage? I'm not joking, actually. Can we do that? Martha Wainwright var nok litt sliten, men stemmen holdt likevel gjennom konserten på Garage i går kveld. Selvinronisk, koketterende usikker, med stadige henvisninger til sine mer kjente familiemedlemmer, overbeviste Wainwright med en kraftig, sår stemme og sterk tilstedeværelse på scenen. Og så fine tekster og melodier, da gitt. Interessant å observere at Oslos musiker- og skuespilleradel troppet mannsterke opp. Er Martha Wainwright månedens utvalgte i sminkerommet på National, eller hadde alle møtt henne i bryllupet til Lars-Lillo-Stenberg og Andrine Sæther (jfr. intervju i større norsk avis) og i fylla lovt å komme på konserten? Fåglarna vet.

Er det dette som er weldschmerz?

Leirskole for voksne

Ridetur, mimeleken og boksen går, krangling og ut å stjæle hester. Tur med jobben er noe for seg selv. Sjekk forresten ut min slående likhet med mesterhjernen.