Nei, nei, ikke to tanker i hodet samtidig

Hege gleder seg til Dokumentarfilmfestivalen (det gjør jo jeg også, men her er poenget å overdrive), mens jeg fyller store deler av fritiden med TV3's ratingkatastofe av et vårprogram. TVNorge og TV2 har satset på familievennlig dansemoro denne våren. TV3, derimot, har lagt pengene i deilig, deilig trash (Og én langtekkelig cowboyreality. Ifølge VG nett hadde andre episode av Ville Vesten like mange seere som "Lunsjtrav" på NRK 1).

Men hvorfor er jeg ikke flau over å se dritt på tv? Eventuelt stolt - eller i alle fall likegyldig? Jeg har merket meg at flere av mine kolleger (overvekt av statsvitere) ser rart på meg i lunsjen når jeg refererer til de lavkulturelle perlene. Men som medieviter er jeg programforpliktet til å innta en kulturrelativ holdning til mediebruk, og (uanstrengt) bevege meg mellom høyt og lavt av medie- og kulturutrykk. I går mesterlig eksemplifisert med deltakelse på bloggingseminar på Fritt Ord etter jobb, etterfulgt av en kveld viet Shopaholic og deretter Top Model på tv (kvelden ble avsluttet med mislykket forsøk på reparasjon av oppvaskmaskin).

Nå ser jeg frem til Prinsessen og professoren på torsdag, og nytt nummer av Ny Tid på fredag.